Dommedagsprofetier og feilinformasjon. LMK har de nødvendige
internasjonale forbindelsene!
Av generalsekretær Stein Christian Husby
Det går nærmest et gufs gjennom kjøretøymiljøet når det trekkes frem et EU-forslag omkring
håndtering av utrangerte kjøretøy – såkalt «End of Life». Flere aktører spår nærmest en snarlig
undergang for alle med kjøretøy som hobby. LMKs linje har derimot aldri vært store tabloide
overskrifter hvor det varsles undergang og ragnarrok, men derimot en saklig, nøktern og
faktabasert informasjon knyttet til hva som ligger i det aktuelle sakskomplekset. Massehysteri og
lettvinte poenger, skaper ingen balansert tilnærming og troverdighet. LMK er også den eneste
organisasjonen i Norge med internasjonale kontakter gjennom den internasjonale
veterankjøretøyorganisasjonen FIVA – hvor det kan drives et aktivt lobbyarbeid der hvor
beslutningene fattes; innad i EU. Dette er ingen sak, som løses over en kaffekopp med nasjonale
stortingspolitikere.
Vi vil nå forklare hvorfor;
LMK har vært kjent med og jobbet med denne saken i flere år. Direktiv-forslaget har tidligere vært
behandlet i EU, og den gangen ble det såkalte «End of Life-direktivet» utsatt. Bakgrunnen for mye av
dette var den massive eksporten av utrangerte biler fra Vest-Europa til en rekke afrikanske land på
begynnelsen av 2000-tallet. Ukulturen hvor vestlige land kvitter seg med regelrett avfall i form av
kjøretøy som så vel utrangerte skip, har bidratt til å forsterke globale miljøproblemer. Direktivforslaget
har derfor avstedkommet, ment som et vern mot at avfall sendes til land uten et tilfredsstillende
system for håndtering av avfall eller generelle retningslinjer for HMS-arbeid.
Motorhistoriske kjøretøy vil fritas;
Motorhistoriske kjøretøy vil fritas dersom et slikt direktiv blir innført. I praksis vil dette gjelde alle
kjøretøy over 30 år. Derimot er det lagt noen føringer for visse krav til kjøretøyene, deriblant
originalitet og tilstand. Dette er i tråd med den praksis vi allerede ser i forhold til vår egen
kjøretøyforskrift i §1-9 knyttet til bevaringsverdige kjøretøy, jfr. også den praksis man opplever rundt
historiske kjøretøy i miljøsoner i en rekke europeiske land.
Det er ingen automatikk i at alle gamle kjøretøy er «gull» og skal få særlige dispensasjoner. Vi må
erkjenne at noen ganger har reparasjoner, ombygginger eller forfall kommet så langt at det rett og
slett er avfall. Utslitte bruksbiler skal ikke ha de samme rettighetene som et historisk kjøretøy som
vedlikeholdes, brukes sparsomt og avsetter et minimalt klimaavtrykk. Vi i den motorhistoriske
bevegelsen må også ta et ansvar for gjennomføringen av «det grønne skiftet». Å verne om skrot eller
forsøpling tjener ikke vår sak. Enkelt sagt; alt kan ikke bevares. Vi må gjøre et utvalg!
Derimot er ikke ødelagt ensbetydende med avfall; Et restaureringsobjekt som lagres forsvarlig og hvor
noen har til hensikt å investere tid og penger skal fortsatt være lov å eie!
Veien mot veteranstatus og historiske ombygginger.
LMK opplever at det er mye følelser i denne saken. Ekstra sårt blir det når et nasjonalt ikon som «Il
Tempo Gigante» trekkes fram som noe et nytt direktiv vil betrakte som avfall. Dette er ikke mindre enn
regelrett tull! LMK som norsk representant for FIVA, vet at deres definisjoner blant annet i Turin
Charter er retningsgivende i verden. Et ombygget kjøretøy hvor ombyggingen er historisk, anses på lik
linje med et ditto originalt. Så her har vi ingenting å frykte.
Derimot blir det viktig at man følger prosessen nøye slik at vi sikrer etterveksten frem mot
veteranstatus. Derfor er diskusjonen som nå raser i Sverige uhyre viktig, nettopp for å sikre at
nasjonale tolkninger ikke bærer galt av sted. Mange kjøretøy når et bunnpunkt rundt 20-29 år gamle,
og det blir viktig at vi sikrer at gode eksemplarer av disse bevares for ettertiden. Men så lenge eier
viser interesse og lagrer dette forsvarlig, har man ingenting å frykte. «Skrotnisser» med 10-15 bilvrak i
hagen er ikke gode representanter for vår bevegelse, og dette tar LMK avstand fra. Dette er tross alt
allerede regulert i vår egen lovgivning.